Monday, October 04, 2004

Forklaring:

”Nettversjonen” dreier seg om en kommentar av Aftenpostens Per Egil Hegge om Johan Galtung i Aftenposten 2. oktober 2002. En kortversjon av denne ble trykt i Aftenposten 11. desember 2002 - etter at Aftenposten hadde endret på kortversjonen uten å spørre oss som skrev. Se her for mer om denne endringen og om en henvendelse til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i 2005. I PFU-henvendelsen settes Hegges kommentar inn i bl.a. følgende sammenheng:

Vi, Erik Thorvik og Stig Riise Pettersen, kjenner til fire artikler i Aftenposten av Per Egil Hegge, hvor Hegge anklager en venstreorientert person for bevisst feil/forvrengning, men hvor anklagene selv inneholder feil/forvrengninger som er åpenbart bevisste eller hvor Hegge ikke har sjekket fakta på normal måte.  Ett eksempel er den ovennevnte artikkelen 2. oktober 2002.  Tre andre eksempler:

• Om Gudmund Hernes 18. mars 1999 (om en drosjesak), se her.

• Om Johan Galtung 4. oktober 2001 (om Hiroshima), se her.

• Om Helge Ingstad 25. september 2010 (om apachene), se her. Dette er fra 2010, og derfor ikke omtalt i PFU-henvendelsen. (Om Ingstads politiske syn: Hegge kaller Ingstad i samme artikkel for "en av venstrefløyens virkelig sene tilvekster". Ingstads datter Benedicte Ingstad er i biografiens del 1, "Eventyret", mer vag (s. 284): "[H]an sto de siste tiårene av sitt liv adskillig lenger til venstre i politikken enn der han startet.")



Om nettversjonen: Innlegget i Aftenposten (350 ord) er en forkortet versjon av de 460 første ordene i nettversjonen nedenfor (som er på 1200 ord).

[Seks av linkene er fra 2005.]


HEGGE OG GALTUNG

Av Erik Thorvik og Stig Riise Pettersen

Per Egil Hegge hadde en kommentar om Johan Galtung i Aftenposten 2. oktober 2002. Hegge anklager Galtung for uetterrettelighet. Men Hegges kommentar er selv et paradeeksempel på uetterrettelighet. Hegges feil og forvrengninger er nedenfor nummerert fra ”FF1” til ”FF9”. Vi avslutter med en merknad om Aftenposten.

** Sitat: ”Det er riktig at kvalitetskontrollen er mer solid andre steder. 9. september i år ga Galtung et intervju til Der Spiegels nettavis, hvor han sa at terrororganisasjonen Al-Qaida ikke eksisterer, men er noe som USA har funnet på. NTB plukket opp meldingen, og sendte den ut klokken 13.21 den dagen. Jeg gikk inn på nettstedet for å få ham i original (auf deutsch klingt Galtung besser), men jeg hadde somlet et par timer, og intervjuet var allerede fjernet.”

Dette gir eller kan gi inntrykk av at intervjuet ikke lenger er tilgjengelig på Spiegels nettsted (FF1). Men intervjuet er der, søk på vanlig måte på nettstedet.

Hegge går ut fra at intervjuet ble publisert (og "fjernet" tidlig) samme dag som NTB-meldingen kom, 9. september (FF2). Men intervjuet ble publisert fem dager før, 4. september. Spiegels nettsted opplyser at intervjuet var synlig i 24 timer, som er normalt.

** I sitatet ovenfor tar Hegge det som en selvfølge at grunnen til at intervjuet ble ”fjernet”, er ”kvalitetskontrollen” (FF3), som han går ut fra har reagert på at ”han sa at terrororganisasjonen Al-Qaida ikke eksisterer, men er noe som USA har funnet på”.

Hegges kilde NTB meldte: ”Terrororganisasjonen al-Qaida er noe USA har funnet på, mener [..] Galtung. [..] På spørsmål fra Spiegel Online om han virkelig mener at al-Qaida ikke eksisterer, svarer Galtung at Vestens forestilling om organisasjonen er gal. – Men det finnes en stor kraft, som stort sett er organisert i celler, som i Hamburg, og som holdes sammen gjennom troen [..].”

Utdrag fra originalkilden, Spiegels intervju (vår oversettelse): "Taliban og den såkalte terror-organisasjonen al-Qaida har tilstrømning som aldri før. [..] Etter min vurdering er al-Qaida en konstruksjon av Washington, en typisk Pentagon-projeksjon. Når en fiende oppstår, må denne ifølge Pentagon-strategenes forestillinger være strukturert som deres egne instanser: med mye penger og en klar leder." Deretter følger spørsmålet nevnt i NTB-meldingen.

Galtung har mao. aldri sagt at "terrororganisasjonen Al-Qaida ikke eksisterer" (FF4). Det nærmeste er setningen "Etter min vurdering ..". Det framgår klart i intervjuet at han her ikke sikter til Al-Qaida som sådan (jfr. "Men det finnes ..."), men til ”Vestens forestilling om organisasjonen”. Dette framgår nesten like klart i NTBs melding, men er helt utelatt i Hegges referat. I sin takketale 25. august 2002 i anledning ”Morton Deutsch Conflict Resolution Award” sa Galtung mer om Al-Qaidas organisasjonsform, bl.a. dette: ”Experts in the region talk about Al Qaeda as a Washington construct” (http://www.transcend.org).

[Her sluttet innlegget i Aftenposten.]

** Sitat: ”Det var norsk presses bevisstløshet denne gang. For norske aviser skriver [ifølge Galtung] ikke noe om hvordan USA holder på å havne i et motsetningsforhold til resten av verden på grunn av sin Irak-politikk og sin krigføring mot terror.” Hegge oppgir ikke kilden, som vel er P2 Kulturnytt 1. oktober. Det utsagnet i programmet som kommer nærmest Hegges referat, er kanskje følgende: "Jeg har aldri i min livstid sett det verre enn det er nå, når det gjelder total mangel på bevisstgjøring og [det å] dekke over alle mulige ting med livsstil-reportasjer [osv.]”. F.eks. bør avisene "på første side" belyse "at Norge er i krig, først og fremst for amerikanske [..] interesser". I hvilken grad dette eller andre utsagn i programmet samsvarer med Hegges referat ovenfor, avhenger av hva en legger i ordene. Det følgende sier noe om hva Hegge legger i dem: "[VGs leder 30.9.02 hadde] mange av de USA-kritiske synspunkter som ifølge Galtung ikke finnes i norsk presse." Det eneste (FF5) synspunktet i denne lederen er: "Men vi savner fremdeles håndfaste bevis for at Saddam Husseins regime utgjør en så akutt trussel at en såkalt forebyggende krig er eneste utvei. Særlig hvis en slik krig får form av et sololøp av amerikanerne". Og slike synspunkter skal altså "ifølge Galtung ikke finnes i norsk presse" (FF6).

** Sitat: ”Samtidig var det en bevisst kollega (som er nevnt ved navn tidligere i denne artikkelen) som fortalte meg at Galtung i boken ”Krigsretorikk” har en artikkel hvor han henviser til sine egne redegjørelser om Al-Qaida.” Hegges poeng synes å være at dette står i motsetning til Galtungs påstand om at Al-Qaida ikke eksisterer. Boka heter ”Krigens retorikk”, ikke ”Krigsretorikk”. Så vidt vi kan se, henviser Galtung ikke til noen egne redegjørelser, verken om Al-Qaida eller noe annet (FF7). Men han henviser til boka ”Al Queda: Brotherhood of Terror” av Paul L. Williams. Selvfølgelig behøver det ikke å være noen motsetning mellom en slik henvisning Hegge beskriver, og Galtungs syn slik Hegge refererer det.

** Hegge siterer fra Galtungs anekdote i Dagblad-intervjuet 6. oktober 2001: ”28. mai ble det arrangert en konferanse i Praha hvor det var 22 deltakere. Det var 21 utenriksministere. Nummer 22 var meg.” Disse deltakerne var ikke sittende utenriksministere, slik dette kan gi inntrykk av, det har Hegge rett i. Hegge nevner det ikke, men de var utenriksministere under Sovjetunionens oppløsning (konferansens tema) i 1991.

Hegge kaller konferansen et ”pensjonisttreff” (FF8). På konferansen kunne en blant de tidligere utenriksministrene ved siden av tre ambassadører finne “President of the EU Council of Ministers”, “Commonwealth Secretary-General”, ”President, International Crisis Group”, “President, Iran-United States Claims Tribunal”, “Special Rapporteur, UN Commission on Human Rights” (i det tidligere Jugoslavia), ”Minister of State”, “Chairman, New Socialist Party of Italy”, “Senator” (fra Jordan), “Member of Parliament”, ”President and CEO” (“Canadas NUPI”), ”President” (“Nederlands NUPI”), “Rector, University Moderna” og “Special Adviser”.

Hegge nevner at en av deltakerne var ”utenriksminister i Sovjetunions tre siste måneder høsten og førjulsvinteren 1991”, og omtaler denne nåværende pensjonisten som ”[b]allets stjerne”. I den grad han var det siste, er vel årsaken at Sovjetunionens oppløsning var konferansens tema (noe Hegge altså ikke nevner), ikke at han var den mest ”fornemme” (slik det er naturlig å tolke Hegge) (FF9). Konferansens mest kjente deltaker var fredsprisvinner og tidligere president i Sør-Afrika, Frederik Willem de Klerk. (Galtung selv har mottatt ”den alternative fredsprisen”.)

[Merknad fra 2005: Hegge nevnte ikke at deltakerne var tidligere utenriksministere (selv om enkelte detaljer kunne tyde på det). Dette ble heller ikke nevnt i Dagbladets intervju med Hegge 11/9-04. Ut fra dette intervjuet kunne en lure på om det i det hele tatt hadde vært noen konferanse. Ut fra Hegges kommentar kunne en lure på om bare "[b]allets stjerne" hadde vært utenriksminister - og det for Sovjetunionen i bare dens tre siste måneder.]

** Kort sagt: Hegge anklager Galtung for å være uetterrettelig, i en kommentar som selv er et paradeeksempel på uetterrettelighet.

Dette er ikke første gang Hegge sjikanerer Galtung. Hegges fødselsdagsomtale i Aftenposten i anledning Galtungs 70-årsdag er muligens den mest nedsettende i norsk pressehistorie, et brudd på all kutyme.

Dette dreier seg ikke bare om Hegge (som ofte skriver interessante artikler) - men også om misbruk av pressemakt. Slikt misbruk går antakelig oftere utover annerledestenkende mennesker enn andre. I oktober 2002 gjenga Aftenposten tre ganger nedsettende personkarakteristikker - av hhv. Johan Galtung (sitat i fete typer øverst på siden 4.10), Gudmund Hernes (sitat i fete typer øverst på siden 5.10) og avdøde Knut Løfsnes (tittel og nyhetsartikkel 29.10). Mht. Hernes kommer dette på toppen av tidligere skamløshet: I 1999 beskyldte en Aftenposten-journalist Hernes for å ha opptrådt hensynsløst på en drosjeholdeplass. Hernes kunne bevise at han på det aktuelle tidspunkt hadde sittet i et møte. Likevel ville Aftenposten ikke dementere beskyldningen. Hegge skrev til og med et sjikanøst forsvar for den - uten å nevne Hernes' bevis.

Et eksempel fra tidligere tider er Edvard Munch, som uttalte: "Aftenposten sultet meg nesten i hjel."

(Dette er vårt første og siste innlegg om temaet.)